Villsau fra Vesterålen

-Villsau kunne like godt kalles vikingesau, for den har levd langs kysten siden før vikingetida, forteller Gunnar og Barbara Baumgarten-Austrheim.

De driver Lille Langøya Fiskerbonde i idylliske omgivelser på den veiløse Langøya i Øksnes Vestbygd, på yttersiden av Vesterålen.

-Villsauene går ute hele året. Om vinteren beiter søyene nord på Langøya, her graver de frem lyng og mose fra snøen og beiter på tang i fjæra. Er det for mye snø kommer de til le-skjulet under låven der de får høy som er soltørket på hesjer. Om sommeren får sauene beite på Bjørnerøya som de har for seg selv. Her er det gammel innmark med saftig gress og utmark med yndlingsmaten - lyng. Værene regjerer på Sandholmen når de ikke er på besøk hos damene for å sørge for nye lam. Lammene går på utmarksbeite sammen med mødrene sine helt til de blir slaktet.

Villsauene er særdeles hardfør og nøysomme, og de beiter på det kystnaturen har å by på. -De lever et annerledes og tøffere liv enn vanlig hvit sau, og det gir seg utslag i smaken på kjøttet og kvaliteten på ulla, sier Barbara. Kjøttet smaker nesten ferdigkrydret på grunn av villsauens varierte kosthold i havgapet. Villsauen har nydelig pels med en varm og tykk underpels og en lengre overpels i mange farger. Det gir skinn med flotte farger og varierende fargespill også i de forskjellige lagene av pelsen.

-Gårdene på Lille Langøya har gjennom lange tider vært drevet av fiskerbønder som har livnært seg av en kombinasjon av fiske og småbruk med et begrenset antall dyr, forteller Gunnar. Parets lille besetning med villsau bidrar til å bevare kulturlandskapet på tre små øyer i Øksnes i Vestbygd. Han forteller at villsauen er spinkel i kroppen og høybeint, hodet er kort og bredt med små ører. Både bukkene og noen av søyene har staselige horn. Rasenavnet til villsauen er gammelnorsk sau, og den stammer fra den eldgamle korthalesauen som tidligere var dominerende i hele Nord-Europa.

Driften på gården er økologisk og Debio-godkjent. En begrenset mengde økologisk kraftfor brukes som hjelpemiddel for å holde de tamme, og rundt lamming. På gården brukes ikke kraftfor til oppforing av kopplam eller for å oppnå gode slaktevekter. -Når lammene skal slaktes kjører vi de selv til Bø Gårdsslakteri. Da slipper de lang reisevei og transport i storbil, sier Barbara.

I midten av landskapsbildet vises Lille Langøya, der gården Lille Langøya Fiskerbonde befinner seg. På nordenden (venstre side på bildet) beiter sauene om vinteren og rundt lamminga. Om sommeren drar en del av flokken til Bjørnerøya, den lille øya nederst i bildet. Og noen beiter på holmene rett utenfor Langøya. Til venstre synes Sandholmen som er værenes domene.