Seterlivet i Sunndalsfjella
Brubekken Gårdsmeieri ligger ved Sunndalsfjorden. Hver sommer reiser både de åtte kyrne og 25 geitene på setra i Torbudalen i Sunndalsfjella. Da flyttes også meieridrifta dit.
Gården og setra drives av Stein Brubæk, og han er opptatt av å ta vare på de norske budeietradisjonene, med ysting, seterlandskapet og gamle husdyrraser.
-Denne gården er et typisk småbruk mellom fjord og fjell, hvor utnytting av lokale fornybare ressurser har gitt levegrunnlag i mange hundre år. Vi har åtte melkekyr av rasene Sia Trønderfe og Vestlands fjordfe, samt 25 geiter, forteller Stein. Om sommeren er alle på setra, hvor det produseres smør og rømme, kvitost og brunost, pultost og gammelost etter gamle tradisjoner. Setra ligger om lag 7 mil fra gården, på vestsida av Dovrefjell.
All produksjon er håndverksmessig. På gårdsmeieriet brukes en elektrisk styrt ystekjele til kvitostproduksjon, mens brunosten kokes i jerngryte. På setra brukes aluminiums-kjele i vannbad til ysting, mens brunosten også der kokes i jerngryte. Garden er både liten og bratt, men her har det vært drevet gårdsdrift siden 1645. –For å ta være på vegetasjonen, for å unngå jordras og erosjon, beites innmarka av båre kyr og geiter, forteller Stein. Han tok over garden i 1986, da var det åtte sauer som fulgte med. Stein var på den tida helse- og sosialsjef i Nesset kommune, men i 1997 slutta han i kommunen for å leve av gården. Siden da har han utviklet garden med flere dyr og eget gardsmeieri.
Brubekken gårdsmeieri selger ulike produkter av ku- og geitemelk samt grønnsaker og kjøtt på Bondens marked. Du får kjøpt både rømme (kumelk), smør (kumelk), gammelost (kumelk), kvitost (ku- eller geitemelk), brunost (ku- eller geitemelk).
-Jeg selger alt av både kjøtt og meieriprodukter lokalt, samt på Bondens marked i Trøndelag, forteller Stein. Han trives med å treffe kundene og fortelle om hvordan produksjonen foregår. Noen butikker og restauranter også i Oslo og Bergen fører varer fra garden. -Heldigvis finnes et lite bygdeslakteri i kommunen, Ørevilt. Der blir både storfe og småfe slakta og foredlet til ulike produkter som også selges lokalt. Spesielt populært er kjekjøttet og geitepølsene, sier Stein. Gården Brubekken består av omtrent 1200 daa, hovedsakelig utmark. Det er 25 daa innmark på gården, og den brukes som beite. I tillegg disponerer gården 150 daa leiejord, der det dyrkes gras. De har også litt grønnsaksproduksjon på gården. -Med dagens fokus på volum vil nok ikke alle karakterisere garden som en fremtidsgard. Det finnes klart mange agronomiske utfordringer med de naturressursene som garden har. I mine øyne er fremtidsgarden en kombinasjon av naturressurser og menneskelige ressurser. Klarer man å bruke evner og interesser sammen med det garden har av ressurser, så tror jeg vi kan få svært mange fremtidsgarder, sier Stein. Han opplever at kundene gjerne vil ha produkter og opplevelser fra små garder, men at det stiller noen andre krav til kompetanse enn man tradisjonelt har hatt i landbruket. –Jeg ser på meg selv som en framtidsbonde. Jeg har møtt småskala bønder fra hele verden og derfor er jeg veldig opptatt av hvordan matproduksjonen og landbruket bør bli i framtida, sier Stein.