Pinnekjøtt fra den ytterste nøgne ø

På øyer i havgapet utenfor Flekkefjord trives villsauen til Roger Skjerping Urstad hele året. Der spiser de både knopper, lyng, einer, urter, gress, tang og tare, og det gir bærekraftig og mørt kjøtt. Nå er årets pinnekjøtt til salgs på Bondens marked.

Pinnekjøtt fra den ytterste nøgne ø

-Det milde kystklimaet på Hidra og andre småøyer utenfor Flekkefjord er ideelt for villsau og kystgeiter. Her er det lite snø om vinteren, så dyra alltid kan finne noe å spise. Og er det noe Norge har nok av, er det utmark, sier Urstad. Han synes det er fint å kunne nyttiggjøre seg av de fornybare ressursene.

Han forteller at villsauen er mindre enn den «vanlige» norske sauen, faktisk bare halvparten så stor med sine 40 kilo. Den er liten og kompakt, og har flere lag med kraftig ull på seg. Den holder seg varm og tørr på kroppen i all slags vær.

Ute hele året
– Små lam smaker best! Dessuten er det en sunn, sterk rase, med lite sykdom, forteller Urstad. Villsauen er godt kjent der den bor, og vet å søke ly eller nye beiteområder når det trengs. Og om det skulle bli krise så har han planene klare for hjelpe dem.

Når man skal bo ute hele året krever det at man kan ta til seg næring fra de fleste av naturens vekster. Det gjør at villsauen beiter i flere sjikt, fra den laveste mose til de høyeste knopper. Den står ikke kun med hodet bøyd og beiter gress, men gyver løs på hele krattet som så ofte gjør det vanskelig for oss mennesker å ta seg frem. Hver eneste dag året rundt er villsauen på arbeid for deg og meg. De holder gjengroingen i sjakk, holder liv i gamle landskap og øker tilgjengeligheten i våre mest brukte turområder.

Kystlyngheier
-Vi hjelper dyra litt. Hvert år svir vi vekk den eldste lyngen slik at det kan gro opp ny og næringsrik lyng. Dette er det lang tradisjon for langs kysten. Det er røsslyngen som er villsauens hovedføde om vinteren, så å holde kystlyngheia vedlike er avgjørende for vår måte å drive på. Vi hogger og sager gjerne vekk litt trær og kratt omkring så flatene holdes åpne og fine, forteller Urstad.

For å engasjere flest mulig er det opprettet en fadderordning der folk kan bli faddere for en sau eller ei geit. På den måten blir flokken finansiert, og hvert dyr holder vedlike rundt 20 dekar kulturlandskap.

Sporing via GPS
Villsauen har et sterkt flokkinstinkt og enkelte individer er utstyrt med GPS-sender. -Dette gir oss bedre mulighet til å følge flokkens vandringer slik at vi kan finne den, avgjøre om den er frisk og følger et normal vandringsmønster. Faddere får også tilgang til dette verktøyet og kan følge med på internett hvor flokken er til enhver tid.

Fadderne bestemmer navn
-Fadderprisen tilsvarer prisen på et livdyr, hverken mer eller mindre. Fordelt ut over 10 år med glede så blir det ikke så mye. Det er jo et helt unikt produkt, sier Urstad. Fadderne bestemmer sjøl navn på dyra, gjerne med en begrunnelse. - Vi har både Bæærta, Alfakrøll, Erna, Märtha, Fårikål og Krokan, forteller Urstad. I tillegg kan fadderne besøke øyene for å følge dyra på beite og samtidig oppleve et flott landskap med vakker utsikt.

Nettbutikk
Hitterø tilbyr økologisk pinnekjøtt, spekemat, skinn, garn og hornprodukter.
-Ute på landet hadde det blitt ensomt og svært lite solgt dersom jeg skulle stå ved veien eller vente på at folk kom hjem til meg, derfor har jeg også nettbutikk, forteller Urstad.

Han selger økologiske lam av villsau fra egne besetninger, og det øvrige økologiske kjøttet kommer fra gårder på hele Agder. Han forhandler også varer fra naboenes besetninger som ikke er Debiogodkjen. Dette gir et variert varetilbud i flere prisgrupper, og gjør at han har råstoffgrunnlag nok til å kunne levere varer gjennom hele sesongen.

Nettsiden til Hitterø