Pultost og ekte smør

Karen og Halvor Monssveen lager pultost og kjinner ekte smør på sitt eget gårdsmeieri. De 17 melkekuene er deres livsgrunnlag, og sammen skaper folka og dyra mat som verdsettes langt ut over bygdas grenser.

Monssveen gaard ligger 500 m.o.h. i bygda Ring, nord i Ringsaker kommune. Garden er et tradisjonelt familiebruk med ca. 100 mål dyrket jord, bra med kulturbeite og 200 mål skog. Driftsbygning er fra 1980 med båsfjøs til 17 melkekyr og fullt påsett, slik at det totalt er 40 dyr i fjøset. Det høres kanskje lite ut sammenlignet med store robotfjøs, men for Karen og Halvor er det bevisste valg som ligger bak deres drift.

-Vi ville ha jobben vår her på gården begge to, og da vi etablerte gårdsmeieriet var målet å bruke all melka, hele melkeliteren, forteller Halvor. Det har de klart, og derfor er drifta bærekraftig både økonomisk og miljømessig. -Livskvaliteten til kua gjenspeiles i melka og melkefettet, forteller Halvor. Og kuene på Monsveen gaard har det godt, med frodige kulturbeiter lett tilgjengelig. I 2005 startet de med foredling av melka, og i eget meieri produseres pultost, rømme, kryddersmør, brunost og pottost/kalvedans. -Vi kjinner smør av ekte rømme og lager forskjellige typer smør som passer til f.eks. rakfisk eller lam, sier Halvor. Når mye av fettet går til rømme og smør, er det mye skummet melk igjen til å produsere den tradisjonsrike pultosten. - Pultosten vår er en mild type som ved lagring blir smørbar og sterkere, sier Karen. Hun forteller at det er få som lager pultost i dag, så de har mange faste kunder som kommer for å kjøpe den.

Surost til hele landet De har også som mål å bevare den norske surosten. Surost er sur myse, som etter ysting av gammelost eller pultost blir kokt videre til en tykk grøt. -Det er en tidkrevende prosess. Vi koker den i over tolv timer, forteller Karen. Massen presses deretter i former, og da gjelder det å jobbe raskt før den stivner. Surosten er svært holdbar og blir brukt til mysmervelling, -duppe og -drikke. -Tidligere måtte vi faktisk rasjonere surosten innimellom, så alle kundene skulle få en smak, sier Karen. Hun smiler når hun forteller om kunder som forsøkte å snike seg til å kjøpe to, bare fordi de er så glade i surosten. -Surosten er en tradisjon i Østerdalen, og mange er vokst opp med den og synes det er kjekt at den fortsatt lages. Derfor har vi utvidet produksjonen av surost og sender nå surost i posten til kunder over hele landet, sier Karen.

Karen er den som tar seg av fjøsstellet til vanlig, mens Halvor er meieribestyrer. Mye av det tekniske utstyret har han laget selv, for å finne effektive og rimelige løsninger på praktiske utfordringer.

Gjester til gårds Gårdens historie kan følges tilbake til 1700-tallet, og husdyrhold og melkeproduksjon har det vært hele tiden. Karen og Halvor har også etablert et gårdsutsalg til meieriproduktene sine og et selskapslokale hvor gjestene kan få servert mat om de bestiller i forveien. De har en flott hage med gamle stauder og et stort utvalg egenproduserte sommerblomster. I hagen er det også tre fiskedammer som er fylt med overskuddsvann fra gårdens vannverk. Det er gapahauk, sittahauk, stor grillplass og bålplass. Der kan du kan sitte der å grille din egenfiskede ørret og høre lyden av vasshjulet, fuglesang og kubjeller. Paret har et godt liv på småbruket sitt, og trives med å tilby gjestene opplevelser for alle sanser. -Vi tilbyr ekte mat i rolige omgivelser, det får du ikke hvor som helst, oppsummerer Karen.